39—Mat til mange

Kristus hadde trukket seg tilbake til et ensomt sted sammen med disiplene. Men denne sjeldne stunden i fred og ro skulle snart bli avbrutt. Disiplene mente at de hadde funnet et sted hvor de ikke ville bli forstyrret, men så snart folkemengden ble klar over at Jesus ikke lenger var der, spurte de: «Hvor er han?» Noen blant dem hadde lagt merke til i hvilken retning Jesus og disiplene hadde dratt. Mange gikk til fots for å nå dem igjen, mens andre brukte båt og fulgte etter over sjøen. AoO4 314.1

Det var kort før påske, og grupper av pilegrimer fra fjern og nær var på vei til Jerusalem for å se Jesus. Flere og flere strømmet til, inntil det var samlet omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. Før Jesus kom inn til land på den andre siden, var det en mengde mennesker som ventet på ham. Han kom imidlertid i land uten at noen la merke til det, og var en liten stund alene sammen med disiplene. AoO4 314.2

Fra åskanten betraktet han mengden som beveget seg, og han fikk inderlig medlidenhet med dem. Selv om han var blitt forstyrret og ikke fikk hvile, ble han ikke utålmodig. Han så et større behov som krevde hans opp-merksomhet, mens han betraktet folk som stadig fortsatte å komme. «Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde.» Han forlot sitt tilfluktssted og fant en høvelig plass hvor han kunne ta seg av dem. De fikk ingen hjelp hos prestene og rådsherrene, men fra Kristus strømmet livets vann ut til legedom mens han underviste folkemengden om frelsens vei. AoO4 314.3

Folk lyttet til nådens og barmhjer-tighetens ord som Guds Sønn talte. De enkle og lettfattelige ordene var som balsam for deres sinn. Hans legende hånd brakte glede og liv til de døende, og gav lindring og helse til dem som led av forskjellige sykdommer. Denne dagen var som en himmel på jord for dem, og de tenkte slett ikke på hvor lenge det var siden de sist hadde fått mat. AoO4 314.4

Etter hvert ble det langt ut på dagen. Solen holdt på å dale i vest, men folk ble hvor de var. Jesus hadde ar-beidet hele dagen uten mat eller hvile. Han var blek av tretthet og sult, og di-siplene tryglet ham om å holde opp. Men han kunne ikke løsrive seg fra mengden som trengte seg inn på ham. AoO4 314.5