31.—Saul møter sin skjebne

Igj en brøt det ut krig mellom Israel og filisterne. Filisterne samlet seg, drog til Sjunem og slo leir der. Det var på nordsiden av Jisre’el-sletten. Men Saul og hans hær slo leir ved foten av Gilboa-fjellet i den sørlige enden av sletten. Det var på denne sletten at Gideon med tre hundre mann hadde jaget midjanittene på flukt. AO2 252.1

Det var en annen ånd som preget Israels redningsmann den gangen enn den som kong Saul var behersket av. Gideon drog ut i troen på Jakobs mektige Gud. Saul derimot kjente seg ensom og forsvarsløs fordi Gud hadde forlatt ham. Da han så filisternes leir, ble han så redd at han skalv. AO2 252.2

Saul hadde fått vite at David og hans menn var sammen med filisterne, og nå ventet han at David ville benytte anledningen til å hevne seg. Saul var i ytterste nød. Det var fordi hans eget blinde raseri hadde drevet ham til å ville utrydde ham som Gud hadde utvalgt, at nasjonen nå var i stor fare. Han hadde vært så opptatt av å forfølge David at han hadde for AO2 252.3

sømt landets forsvar. Filisterne utnyttet situasjonen og trengte inn i selve hjertet av landet. Samtidig som Satan tilskyndet Saul til å sette alt inn på å oppspore David og rydde ham av veien, ble filisterne påvirket av den samme onde ånden til å prøve å uskadeliggjøre Saul og nedkjempe Guds folk. AO2 252.4

Erkefienden benytter ofte den samme fremgangsmåten i dag. Han tilskynder en eller annen uomvendt person til å vekke misunnelse og strid i menigheten. Når Guds folk står split-tet, benytter han sine redskaper til å ødelegge den. AO2 252.5