33.—I fiendens land

David og mennene hans hadde ikke tatt del i slaget mellom Saul og filisterne, selv om de hadde dratt ut til slagmarken sammen med Israels fiender. Da de to krigshærene gjorde seg klar til kamp, var David i en meget vanskelig situasjon. AO2 266.1

Filisterne ventet at han skulle kjempe sammen med dem. Hvis han derimot forlot sin post og trakk seg tilbake fra slagmarken, ville han ikke bare bli betraktet som en kujon, men også som en utakknemlig forræder overfor Akisj som hadde beskyttet ham og vist ham tillit. Dermed ville han føre skam over sitt eget navn og utsette seg for hat fra fiender som var farligere enn Saul. Likevel kunne han ikke tenke seg å kjempe mot Israel, for da ville han forråde sitt eget land og bli en fiende av Gud og hans folk. For all fremtid ville han bli utestengt fra Israels trone, og hvis Saul falt i krigen, ville David få skylden. AO2 266.2

Nå følte David at han virkelig hadde kommet opp i vanskeligheter. Hvor mye bedre ville det ikke ha vært om han hadde søkt tilflukt i fjellene, Guds egne festningsverker, enn hos Herrens og hans folks svorne fiender! Men i sin barmhjertighet unnlot Gud å straffe sin tjener for hans store feilgrep og forlot ham ikke i hans fortvilte situasjon. For selv om David hadde mistet taket i Guds sterke hånd, og hadde vaklet og veket av fra hederlighetens rette vei, ønsket han innerst inne å være tro mot Gud. AO2 266.3

Mens Satan og hans hær var travelt opptatt med å hjelpe Guds og Israels fiender med å motarbeide en konge som hadde sviktet Gud, var Herrens engler i virksomhet for å utfri David fra den fare han var i. Himmelske sendebud tilskyndet filisterhøvdingene til å motsette seg at David og mennene hans blandet seg med deres egne soldater i kampen. AO2 266.4