Loading…
36.—Et mørkt kapittel i Davids liv
Bibelen ofrer ikke mange ord på å rose mennesker. Selv dydene til de beste personer som noen gang har levd, får bare en høyst sparsom omtale. Men denne taushet har sin årsak, og den har noe å lære oss. Menneskenes gode egenskaper er en gave fra Gud, og deres gode gjerninger skyldes Guds nåde gjennom Kristus. Fordi de skylder Gud alt, vil æren for det de er og gjør, tilhøre ham alene. Menneskene er bare hans redskaper. Dertil kommer at det er farlig å rose eller opphøye mennesker, noe hele bibelhistorien vitner om. Hvis en person taper av syne sin fullstendige avhen-gighet av Gud, og i stedet stoler på sin egen styrke, er han nødt til å lide nederlag. AO2 292.1
Mennesket kjemper mot en overmektig fiende. «For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» 1Ef 6,12 AO2 292.2
Det er umulig for oss i vår egen styrke å hevde oss i denne kampen. Alt som leder tankene bort fra Gud, alt som får oss til å opphøye oss og stole på oss selv, baner veien for nederlag. Bibelen legger stadig vekt på nødvendigheten av ikke å feste lit til menneskelig styrke, men stole på Guds makt. AO2 292.3
Det var selvtillit og selvopphøyelse som banet veien for Davids fall. Smiger og de snedige tillokkelser som makt og luksus innebærer, var ikke uten virkning. Samkvem med nabofolkene øvde også en ond innflytelse. Det var skikk og bruk i Østen at kongen slapp å bli straffet for forbrytelser som ikke ble tolerert hos vanlige borgere. Han syntes derfor ikke å være forpliktet til å øve den samme selvkontroll som sine undersåtter. Alt dette bidrog til å svekke Davids sans for syndens heslighet. I stedet for ydmykt å stole på Guds kraft begynte han å feste lit til sin egen styrke og visdom. AO2 292.4
Så snart Satan lykkes i å skille men-nesket fra Gud som er selve kraftkilden, prøver han å vekke til live det vanhellige begjær som finnes i men-neskenaturen. Fienden kommer ikke overraskende og setter ikke inn et plutselig og uventet angrep. Det er snarere en skjult underminering av prinsippenes festningsverk. I begynnelsen foregår alt i det små. Man for-sømmer å vise troskap mot Gud og stole helt og fullt på ham, og følger i stedet verdens skikk og bruk. AO2 292.5