5.—Profet på avveier

Etter at israelittene hadde erobret Basan, drog de tilbake til Jordan - elven og slo leir i nærheten av det stedet hvor elven renner ut i Dødehavet like overfor Jeriko-sletten. Her skulle de forberede seg til inntoget i Kanaan. De var like ved grensen til Moab, og moabittene var slått av skrekk over at invasjonshæren var så truende nær. AO2 40.1

Moabittene var ikke på noen måte blitt forulempet av israelittene, men med dystre forutanelser hadde de lagt merke til alt som var skjedd i landene omkring. Israelittene hadde slått amorittene, som i sin tid hadde tvunget moabittene ut av landet. Men nå hersket israelittene over dette området. Hæren fra Basan hadde måttet kapitulere for den mystiske makt som var skjult i skystøtten, og israelittene hadde inntatt de sterke festningsverkene. Moabittene våget ikke å angripe dem. Det var håpløst å kalle folk til våpen mot de overnaturlige krefter som var i virksomhet på israelittenes side. Men i likhet med farao bestemte de seg for å motarbeide Guds verk ved hjelp av trolldom. De ville nedkalle en forbannelse over israelittene. AO2 40.2

Folket i Moab var nært knyttet til midjanittene både nasjonalt og religiøst. Balak, kongen av Moab, satte skrekk i broderfolket og sikret seg deres samarbeid i kampen mot israelittene. Slik lød hans budskap: «Nå kommer denne store flokken til å ete opp alt omkring oss, likesom oksene eter opp det som gror på marken.» AO2 40.3

Bileam, som bodde i Mesopotamia, ble ansett for å være i besittelse av overnaturlige krefter, og hans ry hadde nådd Moabs land. De bestemte seg for å be ham om hjelp. De eldste i Moab og Midjan drog av sted for å sikre seg hans spådomsevner og trolldomsmakt i kampen mot Israel. AO2 40.4