38.—Nemesis

Absaloms opprør var slått ned, men det betydde ikke at freden straks ble gjenopprettet. Opprøret hadde vært så omfattende at David ikke ville vende tilbake til hovedstaden og utøve sin myndighet uten at stammene bad ham om det. I forvirringen som hersket etter Absaloms nederlag, ble det ikke straks tatt initiativ til å oppfordre kongen om å vende tilbake. Og da Juda-stammen omsider gjorde alvor av å kalle kongen tilbake til tronen, vakte det misunnelse blant de andre stammene. Dermed brøt det ut en motrevolusjon, men den ble stanset ganske hurtig, og det ble igjen fred. AO2 321.1

Historien om David er et av de mest talende vitnesbyrd om faren ved makt, rikdom og verdslig ære, nettopp det som menneskene ivrigst higer etter. Få har hatt en erfaring som har vært bedre egnet til å forberede dem for en slik prøve, enn tilfellet var med David. Som gjeter i sine unge år lærte han å bli ydmyk, arbeidsom og omsorgsfull. I sin nære kontakt med na-turen mens han streifet alene omkring mellom fjellene, utviklet han sine store musikalske og lyriske evner, og tankene ble løftet opp mot Skaperen. I det harde ørkenlivet utviklet han mot, sjelsstyrke, tålmod og tillit til Gud. Alt sammen var ledd i Guds plan for å utdanne ham til kongegjerningen. AO2 321.2

David hadde opplevd mye av Guds kjærlighet, og hadde mottatt en rik fylde av hans Ånd. Saul var et slående eksempel på at menneskelig visdom alene er fullstendig nytteløs. Likevel ble Davids karakter til de grader svekket av verdslig fremgang og ære at han gjentatte ganger ble overvunnet av fristeren. AO2 321.3