40.—«Salomos tempel»

Med stor klokskap virkeliggjorde Salomo den planen David lenge hadde hatt om å bygge et tempel for Herren. I sju år var Jerusalem full av travle arbeidsfolk som var opptatt med å planere byggetomten, bygge kraftige støttemurer og legge et solid fundament. De gjorde bruk av «store og verdifulle steiner», «hoggen stein», og hogde til de veldige tømmerstokkene som var hentet i skogene i Libanon — alt som skulle til for å oppføre den praktfulle helligdommen. AO2 335.1

Samtidig med at tusentalls personer var ivrig opptatt med å tilpasse trematerialene og steinblokkene, var mange i full gang med å lage utstyret til templet. Han som ledet dette arbeidet, var Hiram fra Tyrus, en klok og kyndig mann som skjønte seg på arbeid i gull og sølv, kobber og jern, stein og tre, i purpurrød og fiolett ull. ^{12 Krøn 2,13.14} AO2 335.2

Bygningen på Moria-fjellet ble oppført uten at det hørtes lyd av hammer eller meisel eller annet verktøy av jern, for steinblokkene var tilhogd i steinbruddet. Alt det vakre utstyret ble laget etter den tegning David hadde gitt sin sønn, alt det andre som skulle være i Guds hus. Dette innbefattet røkelsesalteret, bordet som skuebrødene skulle ligge på, lysestaken med lampene som hørte til, og de kar og redskaper som skulle benyttes i forbindelse med prestetjenesten i Det hellige. AO2 335.3

Alt sammen var gull, ja, av rent gull. Det som var av kobber — brennofferalteret, havet som ble holdt oppe av tolv okser, de mindre kjelene og mange andre kar — alt dette fikk kongen støpt på Jordan-sletten i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan. Disse gjenstandene ble fremstilt i stort antall for at det ikke skulle være mangel på dem. ^{21 Kong 6,7; 2 Krøn 4,19.21.17} AO2 335.4

Det var et ualminnelig praktfullt gudshus Salomo og hans medarbeidere oppførte. Templet var prydet med kostbare steiner og omgitt av rommelige forgårder med praktfulle porter. Det var smykket med utskåret sedertre og skinnende rent gull, og det Var utstyrt med fergerike tepper og praktfullt tilbehør og praktfullt tilbehor. Dette gjorde det til et passende symbol på Guds levende menighet på jorden. I samsvar med det guddommelige mønster er menigheten opp gjennom tidene bygd av materialer som er blitt sammenlignet med «gull, solv, edelstener», hogd ut i tempelstil. Hjørnesteinen i dette åndelige tempel «er Kristus jesus selve. Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser till et hellig tempel». ^{31 Kor 3,12; Sal 144,12;Ef 2,19.20}  AO2 335.5

Endelig var templet fullført, det som David hadde planlagt, og som Salomo, hadde satt seg fore å gjore med Herrens hus, hadde lykkes ham å fullføre. Men før den palassligenende bygningen som nå kronet Moriafjellet kunne ble en bolig, ikke for mennesker, men for Herren Gud, ^{42 Krøn 7,11; 29,1} som David så inderlig hadde ønsket, skulle den høytidelig innvies til Gud som et tempel for tilbedelse. AO2 336.1

Stedet der templet lå, hadde lenge vært ansett som hellig. Det var her Abraham, de troendes far, viste at han var villig til å ofre sin eneste sønn i lydighet mot Guds påbud. Her hadde Gud fornyet velsignelsens pakt med ham — den pakten som innbefattet det herlige Messias-løftet som gav menneskeheten tilsagn om utfrielse ved at Den Høyestes Sønn ble ofret. Det var her Herren svarte David med ild fra himmelen da David brakte brennoffer og takkoffer for å stanse hevnens sverd som Herrens engel holdt. ^{51 Mos 22,9.16-18; se 2 Krøn 21} Nå skulle Herrens folk igjen møte sin Gud på dette stedet og fornye sine løfter om troskap. AO2 336.2

Det var et meget gunstig tidspunkt man hadde valgt til å innvie templet, nemlig den sjuende måned da folket pleide å komme fra alle deler av landet for å feire løvhyttefesten i Jerusalem. Dette var først og fremst en stor gledesfest. Høstens travelhet var forbi, og nyårets slit og strev hadde enda ikke begynt. Folket var uten bekymring og kunne engasjere seg helt og fullt i den hellige gledesfesten. AO2 337.1