41.—Stolthet og velstand

Så lenge Salomo respekterte himmelens lov, var Gud med ham og gav ham visdom til å styre mildt og upartisk. I begynnelsen bevarte han sin ydmykhet på tross av rikdom og verdslig ære, og hans innflytelse nådde langt. Salomo hersket over alle kongerikene fra Eufrat til Filisterlandet og helt til grensen mot Egypt. Han hadde fred rundt omkring på alle kanter. «I Juda og Israel... satt hver mann trygt under sitt vintre og sitt fi-kentre så lenge Salomo levde.» ^{11 Kong 4,21.24.25} AO2 345.1

Men etter en meget lovende begynnelse ble hans liv formørket av frafall. Det gikk så tragisk at han som var blitt kalt Jedidja (Herrens yndling), ^{22 Sam 12,25} han som Gud hadde æret med så tydelige tegn på sin gunst, at hans visdom og rettferd gav ham verdensry, han som hadde påvirket andre til å gi Israels Gud æren — han sluttet med å tjene Gud og bøyde seg for hedningenes guder. AO2 345.2

Århundrer før Salomo kom på tronen, forutså Herren de farer som ville møte Israels fremtidige konger. Derfor gav han Moses beskjed om hvordan de skulle forholde seg. Israels konge skulle få en avskrift av loven fra levittprestene. Herren sa: «Han skal ha den hos seg og lese i den så lenge han lever, så han kan lære å frykte Herren sin Gud. Han skal akte på alle bud og forskrifter i denne loven og leve etter dem, så han ikke i hovmod hever seg over sine landsmenn og ikke viker av fra budet, verken til høyre eller venstre. Så skal han og hans etterkommere ha kongemakten i Israel i lange tider.» I disse påbud advarte Herren særlig den som skulle salves til konge, mot å «ta seg mange hustruer, så han forledes til frafall, og han må ikke samle seg sølv og gull i mengde». ^{35 Mos 17,17-20} AO2 345.3

Salomo kjente til disse advarslene, og en tid rettet han seg etter dem. Hans høyeste ønske var å leve og regjere i samsvar med de lover som ble gitt på Sinai. Han styrte rikets affærer på en måte som stod i skarp kontrast til det som var skikk og bruk blant nasjonene på den tiden — de som ikke fulgte Gud, og der kongene tråkket på Guds hellige lov. AO2 345.4