43.—Salomo endrer kurs

To ganger hadde Herren åpenbart seg for Salomo for å gi ham veiledning og anerkjennelse. Første gang var i Gibeon i et syn om natten, da Herren lovte ham visdom, rikdom og ære, og formante ham til å være lojal og ydmyk. Annen gang var etter vigslingen av templet da Herren igjen oppfordret ham til å være tro. AO2 363.1

Herren gav Salomo klare formaninger og store løfter. Likevel står det om ham som på alle måter syntes å ha de beste forutsetninger for å kunne etterleve oppfordringen og oppfylle himmelens forventninger: «Da ble Herren harm på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger og gitt ham det bud at han ikke skulle følge andre guder; men han hadde ikke rettet seg etter Herrens bud.» ^{11 Kong 11,9.10} Så fullstendig var frafallet, og så forherdet var han på grunn av overtredelse, at situasjonen syntes nærmest håpløs. AO2 363.2

Tidligere hadde Salomo gledet seg i samværet med Gud. Nå søkte han til-fredsstillelse i sanselige nytelser. Om dette sier han: «Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vingårder, anla hager og parker. ... Jeg kjøpte treller og trellkvinner. ... Jeg samlet meg også sølv og gull og rikdom fra andre konger og land. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner. Jeg ble stor, ja, større enn noen som levde i Jerusalem før meg.... AO2 363.3

Alt det mine øyne begjærte, lot jeg dem få; jeg nektet meg ingen glede. Hjertet gledet seg over alt mitt strev. ... Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen. AO2 363.4

Jeg gav meg til å tenke over visdom, uforstand og dårskap. Hva skal vel kongens ettermann gjøre? Det som andre har gjort for lenge siden. Jeg så at visdom er bedre enn dårskap. ...Da ble jeg lei av livet.... Jeg ble lei av alt mitt strev, alt slitet jeg har hatt under solen.» ^{2Fork 2,4-18} AO2 363.5

Av egen bitter erfaring fikk Salomo merke tomheten i et liv som søker til-fredsstillelse i de jordiske ting. Han bygde altere til hedenske guder, men opplevde at deres løfter om sjelefred var tomme. Natt og dag ble han plaget av dystre og pinefulle tanker. Han fant ikke lenger noen glede i livet og hadde ikke fred i sinnet. Fortvilelsen gjorde fremtiden mørk. AO2 364.1