10. — Da Jerikos murer falt

Israelittene var nå kommet inn i Ka-naan, men de hadde enda ikke erobret landet. Menneskelig sett ville det kreve en lang og hard kamp å vinne fullstendig herredømme. Innbyggerne var sterke og mektige, og de stod klar til å motsette seg ethvert invasjonsforsøk. Stammene hadde sluttet seg sammen for å møte faren som truet. De hadde hester og jernbeslåtte stridsvogner. Dessuten hadde de den store fordel at de var krigsvante og kjent med terrenget, og landet var sterkt befestet. Det hadde «store byer med himmelhøye festningsmurer». Israels eneste håp om seier var forsik-ringen om en styrke de selv ikke hadde. AO2 83.1

Den store, rike byen Jeriko var en av de sterkeste festningene i landet. Den lå bare et lite stykke fra israelittenes leir i Gilgal. Byen lå i utkanten av en fruktbar slette som bugnet av alle slags tropiske vekster. Luksus og last florerte i templene og herskapsbo-ligene. Denne stolte byen bak de sterke festningsverkene var en tross mot Israels Gud. Jeriko var et hovedsenter for en avgudsdyrkelse som var spesielt viet månegudinnen Asjera. Alt det råeste og mest nedverdigende i kanaaneernes religion hadde sitt sentrum i Jeriko. Israelittene, som enda hadde følgene av sin synd ved Bet-Peor friskt i minne, kunne ikke annet enn å se på denne hedenske byen med redsel og avsky. AO2 83.2

Josva betraktet Jerikos fall som det første steg mot erobringen av Kanaan. Men først og fremst ville han ha en forsikring om Guds ledelse, og det fikk han. Da han hadde gått utenfor leiren for å tenke igjennom tingene og for å be Israels Gud om å gå foran sitt folk, fikk han øye på en væpnet kriger. Han var høyreist og respektinngytende og stod med løftet sverd. Josva spurte: «Er du en av våre, eller hører du til fienden?» Svaret lod: «Jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.» AO2 83.3

Josva fikk den samme instruks som Moses hadde fått ved Horeb: «Ta skoene av deg, for det stedet du står på, er hellig.» Dermed var han klar over hvem den fremmede var. Det var Kristus, den opphøyede, som stod foran Israels leder. I dyp ærefrykt bøyde Josva seg og tilbad. Så fikk han forsikringen: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i din hånd.» Samtidig fikk han vite hvordan byen skulle inntas. AO2 83.4