13.—Arvelodd i løftets land

Etter seieren ved Bet-Horon ble den sørlige del av Kanaan hurtig erobret. Slik tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene. På én gang slo han alle kongene der og tok deres land. For Herren, Israels Gud, kjempet for Israel. Så vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal. AO2 102.1

Stammene nord i landet ble slått av skrekk over den fremgang Israels hær hadde, og de sluttet seg sammen mot dem. I spissen for denne alliansen stod Jabin, kongen i Hasor vest for Merom-elven. Hæren deres var den største israelittene noen gang hadde stått overfor i Kanaan. Den var så tallrik «som sanden på havets strand» med hester og vogner i stor mengde. Alle disse kongene kom sammen. De kom til Merom-elven og slo leir der for å gå til kamp mot Israel. Igjen fikk Josva et oppmuntrende budskap: «Vær ikke redd for dem: I morgen på denne tid skal jeg sørge for at de ligger falne foran israelittene.» AO2 102.2

I nærheten av Merom-elven angrep Josva leiren til de allierte stammene og slo dem fullstendig. Herren gav dem i Israels vold. De slo dem, satte etter dem og lot ingen av dem bli igjen eller slippe unna. Israelittene skulle ikke beholde hestene og vognene som hadde vært kanaaneernes stolthet. På Guds befaling ble vognene brent opp, og hestene ble uskadeliggjort så de ikke lenger kunne brukes til krigføring. Israelittene skulle ikke sette sin lit til vogner og hester, men til Herren. AO2 102.3

Den ene etter den andre av byene ble erobret. Hasor, som var den viktigste festningen til de allierte stammene, ble brent. Krigen varte i mange år, men da den sluttet, var Josva herre over Kanaan. Nå fikk landet ro etter all ufreden. Selv om kanaaneernes makt var brutt, hadde de ikke mistet alt landområde. 1 vest hadde filisterne fremdeles en fruktbar slette langs kysten, og i nord holdt fønikerne til. De hadde også herredømme over Libanon. Området som strakte seg sør-over mot Egypt, ble også kontrollert av fienden. AO2 102.4

Men Josva skulle ikke fortsette krigen. Han skulle utføre en annen gjerning før han la ned sitt verv som Israels leder. Hele landet skulle deles mellom stammene. Det gjaldt både de områdene som alt var erobret, og de som enda ikke var det. Den enkelte stammen skulle fullføre erobringen av det område den ville få i arv. Hvis folket var tro mot Gud, ville han drive fienden ut for dem. Han lovte dem endatil større landområder hvis de ville holde hans pakt. AO2 103.1

Sammen med øverstepresten Elasar og stammehøv dingene skulle Josva stå for utskiftningen av landet. Delingen skjedde ved loddtrekning. Moses hadde selv bestemt hvor grensene skulle gå når landet ble delt mellom stammene etter at det var inntatt. Han hadde også utpekt en representant fra hver stamme til å assistere ved delingen. Levi-stammen som var knyttet til helligdomstjenesten, var ikke med i tildelingen. I stedet fikk de førtiåtte byer i forskjellige deler av landet som sin arvelodd. AO2 103.2