18.—Gideon — nasjonens redningsmann

Etter at stammene hadde bosatt seg i Kanaan, gjorde de ikke noe iherdig forsøk på å fullføre erobringen av landet. De var tilfreds med det område de hadde vunnet. Iveren kjølnet, og krigen opphørte. Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaaneerne til å arbeide for seg og drev dem ikke ut. AO2 133.1

Herren hadde trofast oppfylt løftene han hadde gitt Israel. Josva hadde brutt kanaaneernes makt og hadde delt landet mellom stammene. Nå stod det bare tilbake å drive resten av innbyggerne ut. Dette kunne alene skje i tillit til Guds hjelp. Men det var her de sviktet. Ved å alliere seg med kanaaneerne handlet de stikk i strid med Herrens påbud. De forsømte å oppfylle betingelsene for at Gud kunne virkeliggjøre sitt løfte om å gi dem Kanaan. AO2 133.2

Helt fra første gang Gud talte til Israels folk fra Sinai, advarte han mot avgudsdyrkelse. Like etter at loven var blitt forkynt, brakte Moses et spesielt budskap fra Gud om innbyggerne i Kanaan: «Du skal ikke tilbe deres guder og ikke dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de. Men du skal rive ned deres avgudsbilder og slå deres steinstøtter i stykker. Dere skal tjene Herren deres Gud. Da vil han velsigne brødet du spiser og vannet du drikker, og sykdom vil jeg holde borte fra deg.» ^{12 Mos 23,24.25} AO2 133.3

Gud lovte å undertvinge fienden hvis israelittene ville være lydige mot ham. «Redsel for meg vil jeg sende foran deg og skape forvirring i alle de folk du kommer til; jeg vil la alle dine fiender flykte for deg. Når jeg sender skrekk og forvirring foran deg, skal den jage bort for deg hevittene og kanaaneeme og hetittene. AO2 133.4

Jeg vil ikke drive dem ut på ett år, for at landet ikke skal bli liggende øde og villdyrene bli for mange for deg. Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, til du blir så tallrik at du kan ta landet i eie. ... For jeg vil gi innbyggerne i landet i din hånd, og du skal drive dem ut. Du skal ikke slutte noen pakt med dem og deres guder. De må ikke bli boende i landet ditt, så de får deg til å synde mot meg. For dyrker du deres guder, blir det til en snare for deg.» ^{22 Mos 23,27-33} Før sin død hadde Moses stadig gjentatt dette pålegg, og senere gjorde Josva det samme. AO2 133.5

Gud hadde latt sitt folk bo i Kanaan for at de skulle danne et mektig bolverk mot ondskapens flodbølge. Hvis Israel var tro mot Gud, ville han la dem gå fra seier til seier og gi dem makt over folkeslag som var større og sterkere enn kanaaneerne. Slik lød hans løfte: «Dersom dere legger vinn på å holde alle disse bud som jeg gir dere, ... da skal Herren drive ut alle disse folkeslagene for dere, og dere skal jage bort folk som er større og sterkere enn dere. Hvert sted som dere setter foten på, skal tilhøre dere. Fra ødemarken og Libanon, fra Storelven, Eufrat, til havet i vest skal deres grenser gå. Ingen skal kunne stå seg mot dere. Herren deres Gud skal la hele landet som dere setter foten på, skjelve av redsel for dere, slik som han har lovt.» ^{35 Mos 11,22-25} AO2 134.1